Fortid — Fremtid
Vi bærer alle arrene fra fortiden. Vi bærer alle forhåpninger om fremtiden. Hvordan leve her og nå, uten å la fortiden eller fremtiden definere oss?
Er det meningen med livet? Å knekke den koden mens vi er på besøk her på jorden? Eller å vekke oss selv opp og oppdage at vi er mer enn bare kopier av tidligere generasjoner og tidligere utgaver av oss selv?
Ubevist tillater vi gammel energi og utdaterte mønstre henge ved oss og hindre oss i å se nye veier, nye muligheter. Hver dag er en ny dag. Idag er det starten på et nytt år. Vi står i et kryss, ett veiskille.
Sannheten er at vi alltid står ved et veiskille. Vi står alltid midt mellom det gamle og det nye. Dette er menneskets mulighet og håp, men også grunnlaget for vår lidelse og sorg. Gjennom fortidens minner repeterer vi livets rutine som har grodd fast ved oss, minner oss selv på ulike utfall og dømmer oss selv ut i fra disse tidligere erfaringene. De fleste helt uten å vite om det, og svært lite av denne prosessen oppleves positivt for din sjels opplevelse av seg selv.
Når du står fast i fortiden, hvor alt oppleves som “det var mye bedre enn nå” tillater du sinnet ditt å fylles opp av mørk energi og lave vibrasjoner. Du trekker din frekvens ned, du demper ditt indre lys og livsglede. Du åpner opp for depresjon og stagnasjon. Vi er alle disponible for denne tilstanden, det sies den er veldig “menneskelig”
Når fremtiden ikke viser seg å bli som forventet, når dine forhåpninger og dine ønsker om hvordan morgendagen og fremtiden skal bli ikke oppfylles, vil du kjenne på at alt er usikkert. Denne usikkerheten gir deg ubalanse, og ubalansen får all oppmerksomhet rundt dine håp og drømmer om fremtiden. Du fyller hodet ditt med frykt, hva om? tenk om? dersom? Og dualiteten stjeler din energi. Du måler ulike utfall opp mot hverandre, du sammenligner og du vurderer. Du tillater frykten å lede deg inn i en dypere uvisshet. Du åpner ditt sinn opp for angst og ditt nervesystem går inn i et “overlevelses” modus. Din energinivå senkes, og det er minimalt med ork til “daglige” gjøremål. Forhåpninger rundt livet har sunket ned på et mørkt og lavt nivå. Vi er alle disponinble for denne “tilstanden”. Det sies at den er veldig “menneskelig”
Altså; det å utsette seg for lidelse er et menneskelig trekk. Kjenner du deg igjen? Når jeg skriver disse ordene kjenner jeg at jeg kun repeterer historien. Både Angst og depresjon er tilstander som er så innarbeidet og godtatte diagnoser at vi bruker de som mantra. de har grodd fast og de er en del av den menneskelige opplevelsen av livet.
HVA OM VI I DAG STARTER MED NOE NYTT? Bli med å takke for det gamle, ikke bare klisje aktig, men virkelig livs-endrende.
Jeg skal bruke min nye dag for alt den er verdt. Og den er verdt mye! den er alt jeg har. For den er Nuet. Det er i nuet jeg lever. Jeg er ferdig med i går, og jeg tenker ikke på imorgen, jeg fokuserer på her og nå.
Hvordan? La meg gi deg noen tips:
Åpne opp dine sanser; Se. Hør. Smak. Lytt. Kjenn.
Søk om å bli i opplevelsen du møter i de ulike sansene.
De er alle ditt liv!
Start der, tillat deg kun det. Og opplev dagen din.
Love & Light Anette.
